Nærspillet

Vil du senke scoren fort, så legg driveren bort en stund og lær deg å få ballen opp og ned fra rundt greenen. De fleste amatører bruker rundt 60 % av slagene sine innenfor 100 meter — og likevel øver de nesten aldri på det.

Den enkle chippen

En chip er et lite slag som for det meste ruller bortover som en putt:

• Smal oppstilling, ball bak midten, og vekten på fremste fot.
• Hendene litt foran ballen; vipp skaftet litt mot målet.
• Slå et rolig slag, nesten som en putt — la loftet på kølla ta seg av løftet.

Pitching og bunkere

• Pitchslag (høyere, mer luft under ballen) krever en lengre sving og mer hengsling i håndleddene, med en sandwedge eller lobwedge. Samme tanke: akselerer jevnt gjennom ballen.
• Bunkere ved greenen skremmer nybegynnere, men trikset er enkelt: treff sanden omtrent fem centimeter bak ballen og fortsett svingen helt gjennom. Sanden kaster ballen ut for deg — du treffer aldri selve ballen.

Putte, chippe eller pitche? Én enkel regel

Rundt greenen taper nybegynnere slag på å velge det tøffeste slaget. Bruk denne rekkefølgen i stedet: putt hvis du kan, chip hvis du ikke kan putte, pitch bare hvis du må. Putteren gjennom forgreenen er kjedelig og genial — det verste utfallet med putteren er nesten alltid bedre enn det verste utfallet med en chip. Chip når gress eller en skråning stopper rullen. Spar det høye, svevende pitchslaget til når noe — en bunker, tykk rough — ligger mellom deg og greenen.

Styr lengden med svinglengde, ikke med kraft

Å slå en chip «hardere» eller «løsere» på følelsen er ren gambling. Hold heller samme rolige tempo, og endre lengden på svingen:

• Hofte til hofte — den lille chippen som triller inn mot hullet.
• Bryst til bryst — standardpitchen som bærer noen meter lenger.
• Skulder til skulder — den fulle wedgen.

Tre svinger, én kølle, ett tempo. Bruk én økt på rangen til å lære hvor langt hver av dem går, skriv det ned — og du eier tre pålitelige lengder.

Vanlige feil — og hva de fører til

Å prøve å løfte ballen — lener du deg bakover og skuffer, legger du til loftet på kølla to ganger. Resultatet er tynne prosjektiler over greenen eller tjukke slag rett i bakken. Stol på loftet; slå litt ned på ballen.

Å bremse i bunkeren — sanden bremser kølla, så en forsiktig sving lar ballen bli liggende i sanden. Forplikt deg til full gjennomsving hver gang.

For mye håndledd på chipper — vippende hender gjør treffet tilfeldig. En chip er en skuldervugge, som en lang putt.

Et øvingsspill som følger med ut på banen

Ta tre baller og velg tre ulike steder rundt en øvingsgreen — ett lett, ett middels og ett skikkelig ekkelt. Spill hver ball til den er i hullet, og tell slagene. Par er seks. Denne «opp og ned»-leken øver på nøyaktig de valgene og det presset du møter ute på banen — langt bedre trening enn å rake tjue baller mot samme flagg.